Vertsplante: Sommereik (Quercus robur)

Systematikk:

Rike: Planteriket (Plantae)
Uekte gruppe: Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke: Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse: Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie: Bøkefamilien (Fagaceae)
Slekt: Eik (Quercus)
Art: Sommereik (Quercus robur)

Kjennetegn: Et stort tre (5-15 m) der løvet oftes felles om høsten. Hos vintereik sitter det visne løvet på over vinteren. De to artene krysser seg og danner mellomformer som gjør de vanskelig å skille. Sommereik har blader uten hår på undersiden, og bladskaftet er under 0.5 cm (vintereik har hår på undersiden og bladskaft på 1-2 cm langt). Nøttene henger på 2-9 cm lange skaft (vintereik har nøttene helt inntil kvisten).

Utbredelse: Sommereik er den vanligste eiken og finnes spredt på Østlandet og i kyststrøk nord til Sogn.

Vokstested: Den vokser helst i tørr skog og berg på solvarme steder. Eiketrærne kan bli over tusen år gamle. Gamle trær er hule inni.

Anvendelse: Veden er hard og holdbar og har vært verdifullt tømmer spesielt til skips- og bygnignskonstruksjoner. Ellers har både løv, bark, nøtter og ved vært brukt til mange praktiske formål. Garvestoffene i eik har også blitt utnyttet, bl.a. i folkemedisin.

Andre navn: sommareik

Engelsk navn: Common Oak

Forvekslingsarter: Vintereik (Quercus petraea)