Vertsplante: Bøk (Fagus sylvatica)

Bøk (Fagus sylvatica)

Systematikk:

Rike: Planteriket (Plantae)
Uekte gruppe: Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke: Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse: Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie: Bøkefamilien (Fagaceae)
Slekt: Bøkeslekta (Fagus)
Art: Bøk (Fagus sylvatica)

Kjennetegn: Et stort tre (5-20 m) med jevn, lysegrå bark. Bladene er blankt grønne med hel eller bukta kant. Først er de silkelodne, etter hvert har de bare hår i kanten. Blomstringen skjer etter løvspretten. To trekanta nøtter sitter sammen i en fliket og pigget hams. Mange steder er bøk eller en form av bøk med røde blad (blodbøk) plantet.

Voksested: Bøk trenger litt god jord og trives i tørr til frisk løv- og granskog.

Utbredelse: Bøketrærne kom til Norge for omkring 2000 år siden og sprer seg fremdeles. Tette, store skoger av andre tresorter var allerede etablert da bøken nådde Norge. Det var vanskelig for bøken å trenge inn i disse skogene, og naturlig bøkeskog finner vi derfor bare i Vestfold og spredt ned til Aust-Agder. I Lindås i Hordaland finnes en bøkeskog som er omkring 1000 år gammel. Den er sannsynligvis plantet, kanskje av kongene fra kongsgården på Seim like ved?

Økologi: I en tett bøkeskog er det lite lys som slipper til gjennom bladverket. Det er lite annet som vil gro her. Om våren er det nok lys til at vårplanter trives.

Anvendelse: Bøkens ved er hard og har stor verdi og blir brukt til bl.a. møbler, gulv, ispinner, leker og kunsthandverk.

Engelsk navn: Common Beech