Vertsplante: Osp (Populus tremula)

Osp (Populus tremula)

Systematikk:

Rike: Planteriket (Plantae)
Uekte gruppe: Karplanter (Tracheophytes)
Overrekke: Frøplanter (Spermatophyte)
Rekke: Dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta)
Underklasse: Tofrøblader (Magnoliidae)
Familie: Vierfamilien (Salicaceae)
Slekt: Poppelslekta (Populus)
Art: Osp (Populus tremula)

Kjennetegn: Kjennes igjen på de runde, buttkantete bladene med litt store tenner som skjelver ved det miste vindpust. Det gjør de fordi bladene sitter på lange, flate bladskaft. Barken er blank og gulgrønn.

Levområde: Osp er vanlig i skog og tørre lier i hele landet opp til 1200 m. Den er lyskrevende og blir skygget ut hvis den får konkurranse fra høyere trær. Osp var blant de første trærne som vandret inn i Norge etter istiden.

Formering: Den setter mye rotskudd og utløpere og formerer seg vegetativt på denne måten. Tette ospekratt kan derfor være svært vanskelig å rydde.

Anvendelse: Barken ble tidligere ble brukt til dyrefôr og osp alltid vært et viktig tømmertre til ulik bruk, i vår tid f. eks til fyrstikker.

Andre navn: asp

Engelsk navn: Aspen